– 2018 blir et skikkelig bra år. Det kommer til å eksplodere av initiativ!
Tavaha er Nordens ”aloha” og betyr å ta vare på havet. Det beskriver en kultur hvor vi som bruker havet også bidrar til at det forblir levende.
Navn: Simen Knudsen (32), Business Architect og leder av Floke i Æra, og leder av Nordic Ocean Watch, en frivillig organisasjon som mener at alle som bruker havet også må gi noe tilbake til havet, ellers overlever det ikke.
– Hva skjedde i livet som fikk deg til å ville redde havet?
– Jeg hadde fått et nært forhold til sjøen gjennom surfingen. Når du svelger saltvann, tenker du annerledes på havet. Og det går med en del saltvann når man surfer. Men det var flere ting på en gang: Dokumentarserien Blue Planet. Al Gores film En ubehagelig sannhet (2006). Og boka Limits to Growth (1972).
– Hva sa disse eksemplene deg?
– Jeg fikk en urolig følelse av at det ikke var nok folk som snakka om havet og miljøet. Det var underkommunisert, hvertfall på måter som traff meg i mitt liv.
– Så hva skjedde?
– Jeg begynte å fokusere studiene mine mot bærekraft og innovasjon, og fikk etter hvert jobb som miljøkonsulent i Det Norske Veritas. I 2013 fikk jeg være prosjektleder på et innovasjonsprosjekt på plast i havet. Da vokste tanken i meg: Jeg må jo gjøre mer. Det her fikser ikke seg selv. Det skjer for lite i Norge. Og for folk i min omgangskrets var det lite utløp for den frustrasjonen i hverdagen. Ta vare på havet-følelsene mine begynte å finne en form og få et utløp.
Tavaha: Ta vare på havet
– Dere startet Nordic Ocean Watch med filosofien Ta vare på havet (tavaha). Det er store ord, hva konkret tenker du på?
– Tavaha forsøker å koble folk på havet igjen sånn at flere forstår hvordan vi må ta vare på det. Det handler om å gi folk et forhold til havet og øke forståelsen for at vi trenger et levende hav for å ha en fungerende planet. Oksygen, mat, transportårer, rekreasjon, CO2-fangst, og klimaregulering. Tavaha skal korte ned avstanden mellom folk og havet, og skape et ønske om å gi noe tilbake til det.
Tavaha forsøker å koble folk på havet igjen sånn at flere forstår hvordan vi må ta vare på det
– Men det er så mye som truer havet?
– Ja, klimagassutslipp med forsuring og oppvarming, samt overfiske er kanskje de største truslene. Mens plastforsøplingen er det mest synlige. Disse aspektene snakker vi hovedsakelig om. Klimagassutslipp, bærekraftig sjømat og plast. Folk forstår intuitivt det med overfiske og plast. Klimagasser er mer tricky, for da utfordrer man folks levevaner. Men da blir det også interessant! Vi har snakket om CO2 og klimaendringer i så mange år, og så prøver vi å visualisere med sterke bilder av isbjørner og isbreer som smelter. Men det virker ikke som det treffer. Snakker jeg derimot med surfere om at flyreisene våre faktisk er med på å ødelegge de fantastiske korallrevene vi drar for å surfe på, så er det noen følelser som trigges. Vi lager personlige koblinger mellom folk og det de er mest glad i.
– Var du alene, syntes du, om disse tankene da du begynte?
– Nesten alle jeg kjenner har miljøfrustrasjoner en gang i blant og kan kjenne litt på en dårlig samvittighet, men få går rundt og tenker på dette konstant. Men etter at vi har begynt å snakke om det på vår måte, merker vi økt interesse i vår målgruppe og omgangskrets.
Få folk med på det grønne skifte
– Hva betyr ordet ”miljødepresjon” for deg?
– Miljødepresjon er en tilstand man skal ta seriøst, ikke feies bort som noe irrasjonelt. Mange trenger et utløp for å bidra på en eller annen måte. De vet bare ikke hvordan og hvor. Og da kan man fort havne i apati, og en slags miljødepresjon. De eneste utløpene jeg så rundt meg var å bli medlem av Natur & Ungdom, donere penger til WWF, eller engasjere meg politisk. Alt det er vel og bra, men jeg merker at folk har lyst å bidra konkret, ikke bare gjennom donasjoner, underskriftskampanjer eller politisk engasjement. I tillegg trenger folk å kjenne at det er andre som tenker som de, som de også kan identifisere seg med. Men i min omgangskrets var det få som ønsket å identifisere seg med de etablerte miljøorganisasjonene. Og jeg mener dette er et sukesstegn – de etablerte organisasjonene har engasjert så mye av befolkningen at det oppstår et behov for små nisjeorganisasjoner som treffer rett inn i en liten målgruppe. Det grønne skiftet starter med deg selv, og derfor er viktig å få engasjert folk flest. Nordic Ocean Watch er et svar på dette.
– Er det fortsatt raddis å være opptatt av miljø i Norge?
– Alle anerkjenner hvor viktig det er å ta vare på naturen. Det er mainstream. Men idet man snakker om hva som faktisk kreves for faktisk å ta vare på naturen og lage et bærekraftig samfunn, så blir man fort stemplet som radikal og virkelighetsfjern.
– Hvorfor?
– Fordi først da utfordrer man virkelig det bestående og måten vi lever våre liv. Det ses på som radikalt, selv om det kun er en forlengelse av erkjennelsen av at noe må gjøres. Vi må legge om livene våre for å få til en bærekraftig fremtid og leve innenfor planetens tålegrenser. Vi må dele mer, eie færre ting og bruke mindre areal og ressurser. Man må koble folk tilbake på naturen, få folk til å innse at vi er en del av naturen, ikke over eller på siden av den. For å komme i mål, må man også reparere det vi har ødelagt, ikke bare holde ved like det vi har nå. Strandrydding er et eksempel på dette: 150 millioner tonn plast har havnet i havet, dette må vi reparere. Vi pleie å forklare det med at vi må redusere fotavtrykket vårt på planeten, men det kan aldri bli null. Derfor er det også viktig at vi tenker på å legge igjen en positivt håndavtrykk som kompenserer for fotavtrykket, og gjør ting bedre enn det var.
I 2018 kommer det til å eksplodere i initiativ for miljøet
– Hva skjer i 2018?
– Åh, masse! I Æra inviterer vi i innovasjonsprogrammet Floke til å finne løsninger på plast i havet gjennom prosjektene Engangsfloken og Circular Cleanup. Og i Nordic Ocean Watch har vi mange planer. Tavaha-filosofien er plukket opp i flere land i Norden, og vi har ekspandert inn i Finland og Sverige. I 2018 kommer det også noen veldig store initiativ på havet. Regjeringen i Norge har bevilget 150 millioner kroner til bistandsmidler for marin forsøpling. Handelens Miljøfond kommer med en del millioner som skal deles ut. Og NRKs Planet Plast kommer til å opplyse ganske mange om marin forsøpling. Så 2018 blir nok et år der det eksploderer med initiativ, og det gleder jeg meg til å være en del av. Og så blir det selvfølgelig en del surfing og leking i havet!
Følg Simen på @simentavaha
Nordic Ocean Watch: @nordicoceanwatch
Floke: facebook.com/flokemotivet