Du kan forandre verden!
Det eneste som betyr noe er hva hver enkelt av oss gjør. Hvis ingen av oss gjør noe, hvor skal forandring komme fra? Klimaforsker Karen O’Brien ved Universitetet i Oslo sier: «Det er vi mennesker som skaper forandring». Det er ditt lille bidrag som betyr noe, for oss til sammen.
Hvorfor skal jeg bytte ut et vaskemiddel? Hvorfor skal jeg kutte et kjøttmåltid og fly sjeldnere? Det spiller jo ingen rolle hva jeg gjør? Ja, det kan føles smått å sortere søppel, velge sykkel fremfor bil eller resirkulere den tomme flasken, mens man hører nyheten om at oljeselskaper vil bore i Arktis eller at kinesere vil bygge nye kullkraftverk. Det kan fortone seg meningsløst.
Men hva du og jeg gjør er faktisk det eneste som betyr noe. For hvis ingen gjør noe, hvor skal forandring komme fra da?
Harvard-professor Howard Gardner har skrevet en kort tekst i boken This Explains Everything (2012) som er blitt svært mye omtalt. Den handler om enkeltmenneskets betydning:
På en planet med over syv milliarder mennesker blir jeg stadig forbløffet over hvor stor forskjell et enkeltmenneske kan gjøre. Forestill deg klassisk musikk uten Mozart eller Stravinsky, malerkunsten uten Caravaggio, Picasso eller Pollock, teateret uten Shakespeare eller Beckett. Tenk på de utrolige bidragene til Michelangelo eller Leonardo – eller i nyere tid, de dype følelsene det vakte da Steve Jobs døde (eller prinsesse Diana eller Michael Jackson for den saks skyld). Tenk på menneskelige verdier uten Moses eller Jesus.
Han snur også på det, og viser hvor negativ betydning enkeltmennesker kan ha: ”Det 20. århundrets historie ville vært langt lykkeligere uten Hitler, Stalin eller Mao (eller det 21. århundrets uten Bin Laden).”
Så har flere innvendt: Men det finnes bare en Mao eller Jesus. Ja, men det er ikke poenget. Poenget er at det er oss som forandrer verden. Du, jeg, oss, hvem ellers?
Det er summen av alt smått som til sammen utgjør tyngde og forandring
Jamenn, jeg er så liten i den store sammenhengen, innvender andre. Vel, da må man snu på det, og tenke følgende: Det er summen av alt smått som til sammen utgjør tyngde og forandring. Eksempel: Norge er blitt internasjonalt anerkjent for panteordningen. Ukentlig putter du og jeg inn bokser og plastflasker i panteautomaten. Men dette utgjør da ingen forskjell?
Sammen gjør vi Norges største miljødugnad
Det er panteordningen. Tall fra Infinitum, som driver panteordningen, viser at i 2014 pantet vi over 850 millioner bokser og flasker. Panten sparer hvert år energi tilsvarende forbruket til 5500 norske husstander.
Ved gjenvinning av 20 000 tonn flasker sparer vi ca. 400 millioner kWh. Det tilsvarer det samlede årlige energiforbruket til alle 70 000 innbyggere i Kristiansand.
Det lille vi resirkulerer blir altså til store mengder energi. Og det lille vi kaser blir til berg av søppel, forurensende mikroplast i havene og tapt energi som utvinnes med bl.a fossilt brensel.
Ha dette i bakhodet når du føler deg betydningsløs: Enkeltmenneskers handlinger betyr noe. Som klimaforsker Karen O’Brien ved Universitetet i Oslo sier: «Det er vi mennesker som skaper forandring».
O’Brien har i flere år bidratt til FNs klimapanel. Nå vil hun få vanlige folk til å innse hvilken makt de har: «Når du gjør noe, påvirker du omgivelsene. Du påvirker naturen og du påvirker menneskene i den. Dette skjer konstant. Ditt «lille bidrag» forandrer. Du betyr noe. Vi betyr noe sammen», sier hun.
Eller som den berømte antropologen Margaret Mead sa:
Never doubt that a small group of thoughtful committed citizens can change the world; indeed, it is the only thing that ever has.
Kilder: Fakta fra panteordningen Infinitum, utdrag fra boken This Explains Everything (2012).