Hvorfor ville du være testperson for Klar?
Hos fembarnsmoren står vaskemaskinen sjelden stille. Eirin Blomsø (39) synes det er viktig med de små grepene alle kan gjøre for miljøet og naturen. Ofte er det de små tingene som gjør at man tar valg, som for eksempel lukt. Det var derfor en opptur, syntes hun, å se Klar-produktene.
– De var så rene og fine, ser innbydende ut, lukter veldig godt. Sånt er veldig viktig, sier Eirin som driver kafeen Aloha på Træna.
Vi var naturbarn
En dame i sportsklær og barnevogn kommer rolig gående på en av Trænas få gater. En jente på snaut to år går foran henne, plukker opp noen skjell, pludrer og viser mammaen sin noe. Dette er Eirin og et av hennes fem barn.
Hun flyttet tilbake da hun var 33 år. Hun vil gi barna det hun selv fikk oppleve som barn.
– Det var fantastisk her. Vi hadde ingen nettverden da, så vi lagde vår egen fantasiverden i naturen. Vi var fri. Og ropte foreldrene høyt nok, hørte vi dem uansett hvor på øya vi var. Vi var naturbarn. Vi lekte i fjæra og hadde det artig. Men da jeg ble 15 år, ble Træna bare sorgen. Da var det artig å se på gutter, men det var jo bare en gutt i klassen. Ingenting skjedde her. Men nå skjer jo alt mulig, festivaler og mye annet. Det er så forandret, sier Eirin.
– Hurtigbåten gikk 1 gang om dagen. Du kom deg ingen steder. Nei, jeg skulle aldri tilbake hit! Men da jeg ble alene med fire unger, dro jeg hjem likevel, sier hun.
Varm hjemkomst
– Vi ble tatt så varmt imot her på Træna, og jeg innså hvor privilegert vi var. Jeg hadde jobb og ungene venner. Selv om Træna var lite, så jeg ikke begrensninger mer, jeg så muligheter. Og med Trænafestivalen blir man stolt av hjemstedet. Træna er blitt et moderne samfunn langt uti havgapet, sier hun.
En samboer kom til. Barn nummer fem kom til. Kafeen Aloha ble startet.
– I en by kunne jeg ikke vært mor til fire. Her var det enklere. Og de verdiene jeg satte pris på som barn, er like sterke for meg i dag. Ut på tur. Ut i fjæra. Frihetsfølelsen.
Noen ganger når jeg går tur med hunden ut til havet, bruker jeg å tenke på de første trænværingene som kom hit for ti tusen år siden. Hvordan det må ha vært. Da får jeg en følelse av å være havfolk på ordentlig. Vi er havfolk!
Det ligger i genene og historien vår: Havet er mor di. Da betyr det noe at vannet er reint og at naturen ikke skitnes til. Vi lever av vann og ren natur. Træna har vært fiskevær i flere tusen år. Er ikke havet reint, trives ikke fisken, og da er det over for Træna.
– Du er fembarnsmor. Hvor ofte går vaskemaskinen?
– Å, herregud! Hvor ofte står den stille? Må du heller spørre. Den går fire-fem ganger om dagen. Gym, håndklær, treningstøy, barn som har rulla seg i noe søle. Det blir så mye tøy at vi noen ganger bare hiver det renvaska tøyet inn på et rom. Vi orker ikke brette. Når skal vi få sett kule serier som Narcos eller andre om vi bruker hver kveld på klesbretting? Nei, vi vasker så mye at vi sliter ut maskiner.
Ideen bak Klar er fantastisk. At man med små grep kan gjøre noe for miljøet og naturen. Det er så viktig. For hvis alle kan gjøre en liten ting eller to, hvis alle som driver en næring kan gjøre et grep, så kommer vi langt. Det er det flotte med Klar.
– Alle synes jo at det grønne skiftet er bra. Men vi mennesker er trege på å endre vaner?
– Jammen, det handler ikke bare om ”vaner”. Det kan være noe så enkelt som lukt! Man kan gjerne reklamere for miljøvennlige produkter, men folk tenker: Hvordan ser flaska ut? Hvordan lukter det? Derfor var det opptur å se Klar-produktene. De var så rene og fine, ser innbydende ut, lukter veldig godt. Sånt er veldig viktig.
