Mindre fokus på “meg”. Mer fokus på naturen
“Kjære mamma, jeg kommer ikke tilbake” var meldingen Julie sendte til moren sin da hun ble myndig. Hun hadde nemlig bestemt seg for å bli på det idylliske stedet hun hadde besøkt hver sommer siden hun var barn.
Du har kanskje sett henne i vår nye film som ruller og går i sosiale medier?
28 år gamle Julie er født i Bergen, og vokste delvis opp i fødebyen og delvis i Stavanger. Hver sommer, siden hun var barn, reiste hun til Stad. Hun elsket å være der. Vi overdriver ikke når vi sier det, for hun elsket det så mye at hun bestemte seg for at det var stedet hun skulle flytte til så fort hun kunne.
Og slik ble det.
Et annerledes type liv
Ytterst på Stad, finner du idylliske Hoddevik. Et vakkert, lite sted der du kan vandre berrføtt på den kilometer lange, hvite stranda, mellom høye fjellsider med fjelltopper skarpe som tenner. Livet her er et annerledes type liv. A4 kommer det aldri til å bli, men det er man kanskje forberedt på når man flytter til?
Det er omtrent 20 personer som kaller Hoddevik for sitt hjem – eller, det er nok flere som mener det er deres hjem, men disse 20 bor her i hvert fall fast. Og Julie er en av dem.
– Jeg elsker å bo på et så lite sted. Det er deilig – spesielt på vinteren når det ikke er så mange folk her. Likevel går man inn i et helt annet modus om sommeren: Man blir mer sosial, får lyst til å møte folk og bli kjent med dem. Det kommer mange kule folk hit, forteller hun.
Lenge har kystlandskapet på Stad vært en skjult surfeperle, men stadig flere får øynene opp for surfingen i havgapet. Og folk fra hele verden flokker til Hoddevik for å tilbringe timesvis på surfebrettet.
Stor respekt for naturen
Julie tilbringer også mye tid på brettet.
– Det er kanskje ikke så mye å finne på her, men surfing er noe alle kan gjøre. Det er lett tilgjengelig, man får frisk luft og får vært ute i vannet. Det at alle vennene mine også surfer gjør det sosialt, men jeg kan også sitte alene ute i vannet og bare tenke “dette er dritkult”.
Det er fem år siden hun prøvde seg på brettet første gang, og hun kunne ikke tenke seg å gjøre noe annet nå.
– Surfing kan gjøre en skikkelig glad, men også irritert. Man kan ikke styre havet, så av og til får man skikkelig juling. Men får man én bra bølge så er det på en måte verdt det. Man får stor respekt for naturen, sier hun.
Mye logistikk
– Å bo så tett på naturen gjør at du begynner å bry deg mer om den. Det blir litt mindre “meg” i fokus og mer natur, og du blir opptatt av å verne om det som er rundt deg, sier hun, men forteller at det å bo på et så lite og øde sted ikke alltid er like idyllisk.
Da snakker hun ikke om de sure og kalde vindene som krever kjeledress og gode sko om vinteren, men logistikken. Det blir nemlig mye logistikk når man skal noe, for eksempel til legen eller på butikken.
– Det krever planlegging å bo så øde. Det er ikke bare bare å stikke på butikken om man har glemt noe. Men igjen så bruker man ikke penger på unødvendige ting. Her kommer man langt med lite.
Julie unngå å handle nytt og ting som er masseprodusert, og bestiller heller ikke så mye på internett. Skattene finner hun second hand. Og det at søpla i Hoddevik kun hentes én gang i måneden bidrar kanskje også til at man ikke ønsker å kjøpe så mye ting?
– Kildesortering er kjempeviktig! Man er nødt til å passe på hvordan man sorter avfallet, ellers renner det jo over.
– Alt i alt, syns jeg det er verdt det. Jeg kunne ikke tenke meg å bodd noen andre steder enn Hoddevik akkurat nå, avslutter hun med.
