Miljøvennlige alternativ er ikke lengre radikale – kun normale
Vi elsker naturen vår, men vi er også store forbrukere av den som olje- og gassnasjon. At det var grønt gress på Svalbard ved juletider 2016, og 18 varmegrader på Sunndalsøra i samme tidsrom, skaper ikke så mye oppstuss mer. Unormalt vær er den nye normalen. Vi forandrer naturen, og husker ikke lengre hva vi forandrer den fra. Hva var normalen før?
Nordmenn har et schizofrent forhold til natur
En million har fulgt Lars Monsens naturprogram på TV. Like mange har fulgt TV-serien ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. DNT er blant Norges mest populære på sosiale medier. ”Naturen” ble i Aftenposten kåret til det viktigste ved norsk identitet. Altså, natur er viktig for nordmenn. Se på Instagram eller Facebook i helgene, så ser du hvor nordmenn helst vil avbilde seg.
Vi elsker naturen vår. Men samtidig forbruker vi den.
Norge, som olje- og gassnasjon, er en CO2-versting. Ifølge klimabarometeret er nordmenn ganske uinteressert i klimaendringer, og tilsynelatende uinteressert i å redusere på vår levestandard.
Vi tillater dumping av gruveavfall i fjorder. Vi er på verdenstoppen i å fly. Vi kaster dugelig mat, og vi handler abnormt mye sportsutstyr. Altså, natur er viktig for oss, men vi kan også utarme naturen når det passer oss.
La oss bruke en teori fra 1995 for å belyse hvorfor det skjer: Begrepet Shifting Baseline Theory av fiskeriforsker Daniel Pauly. Hans teori om fiskeriforvaltning kan kanskje appliseres på mer enn han selv først forutså.
Shifting Baseline Theory: hva er det?
Daniel Pauly ville finne ut hvordan det var mulig at en av verdens rikeste torskeområder, The Grand Banks utenfor Canada, kunne bli så tom at 30.000 fiskere mistet jobben. Paulys enkle svar: Forskere og fiskere målte forandring ved å ta utgangspunkt i bestanden slik den var da de startet sitt arbeid som unge. Bestanden falt, men når en ny generasjon av forskere og fiskere tok over, brukte de det nye nivået som sin “baseline”. Derfor så nedgangen aldri voldsom ut, hvert skritt mot katastrofen virket normal.
Sagt på en annen måte forandrer vi verden uten helt å vite det, fordi vi ikke husker eller vet hvordan normalen var før oss. Slik kan noe unormalt på relativt kort tid normaliseres, og gjøres til målestokken. Dette er kortversjonen av shifting baselines.
Hva er egentlig normalen i Arktis?
En gang var is i Arktis normalen. Så kom nyhetene om at Arktis smelter, de skapte frykt og uro. Omsider vennet man seg til tanken. Så kom nyheten om at Arktis kan bli isfritt om sommeren, og Aftenposten vinklet klimanyheten slik: – En gigantisk økonomisk mulighet for Norge. Så raskt gikk noe urovekkende unormalt over til å utgjøre en økonomisk mulighet.
En ny standard (baseline) var etablert. At det var grønt gress på Svalbard ved juletider 2016, og 18 varmegrader på Sunndalsøra i samme tidsrom, skaper ikke så mye oppstuss mer. Unormalt vær er den nye normalen.
At arter desimeres eller forsvinner er også blitt normalen, derfor forventer man ikke tallrike bestander av sjøfugl mer.
Menneskehjernen tilpasser seg raskt en ny virkelighet. Når vinteren uteblir, forandrer vi språket. Ordet ”snø” omtales i 2017 som ”villsnø” eller “natursnø”, og kunstsnø av enkelte nå som ”snø”.
Barmarkstrening, rulleski eller ski på kunstsnø er den nye skitreningen. Men shifting baselines brukes ikke kun om negative endringer. Over hele verden finnes mennesker som kjemper for å ta vare på naturen. Som flere norske klimaforskere pleier å si:
– Husk røykeloven!
Før var det normalt at kafeer, jobber, restauranter, barer, flyplasser og tog var fulle av røyk og elendig luft. Over natta ble det ulovlig. I dag fremstår det totalt unormalt å røyke på slike steder. Positive endringer, eller nye normaler, kan oppstå raskt, var forskerens poeng.
Shifting baselines-teorien kan altså bidra til normalisering til det bedre. Man må derfor aldri gi opp håpet. Man må heller bidra til å vise andre at grunnlinja (baseline), der den er unormal, faktisk er nettopp det, unormal.
Vi må vise det igjen og igjen, slik vi må vise at grønnere teknologier og løsninger, og mer bærekraftige former for hverdagsliv, faktisk er den nye normalen. Det er ingenting ekstremt med det, det er vår nye hverdag. Som sagt:
-Husk røykeloven! Plutselig fremstår ikke miljøvennlige alternativ som radikale – kun normale.
NB! Deler av denne teksten er en redigert versjon av et foredrag Harvest holdt på Sabimas årskonferanse i Oslo, 4. November 2016.