Bruk mindre og bruk smartere
Reduce, reuse, recycle, heter det – men hvordan kan man egentlig redusere sitt eget forbruk?
Reduce, reuse, recycle. Et flittig brukt mantra blant miljøbevisste, for «de tre r-ene» er lette å huske og lette å forholde seg til. Kanskje spesielt de to siste, reuse og recycle: Det er ganske streit å resirkulere, og gjenbruk er blitt både enklere, hippere og mer tilgjengelig enn det var for bare noen få år siden. Men hva med nummer én i dette såkalte «søppelhierarkiet»?
Reduce – hva vil det egentlig si?
Kort sagt går det ut på å redusere eget forbruk – det ligger jo forsåvidt i ordet. Mens reuse og recycle gjelder først etter man har skaffet seg noe, går reduce mer til roten av problemet: Å kjøpe eller bruke mindre i utgangspunktet. Man tenker gjerne først på håndfaste ting som klær, møbler, og alle mulige slags dingser – med andre ord alt som en gang blir til søppel. Og jo mindre søppel, jo mindre av de to andre r-ene: Det som må gjenbrukes eller resirkuleres.
Men forbruk og klimaavtrykk reduseres minst like mye ved å kutte ned på det immaterielle forbruket: Gjennom bil- og flyreiser, kjøttprodukter, strøm og vann. Nyordet «flyskam» og den økende andelen vegetarianere, for eksempel, viser at dette er noe mange er fullt klare over, og prøver å gjøre noe med.
Med økende klimabevissthet og stadig mindre boligplass, spesielt i storbyer, blir også mikrohus og delte hjem et stadig mer populært valg. Å leve på færre kvadratmeter er en god måte å redusere klimaavtrykket på. Mindre plass krever mindre energi – naturlig nok. (Og jo mindre hus, jo mindre rot og mindre vasking – deilig!)
Som med det meste annet er det disse store linjene, livsstilsendringene og vanskelige valgene som lønner seg mest i lengden. Kutte i flybruket, bygge mindre hus, og være villig til å betale mer for alt fra solcellepaneler til kortreist mat. Det som krever selvdisiplin. Men den gode nyheten er, hvor klisjéaktig det enn kan virke: Å kutte i forbruket trenger ikke bety en tristere tilværelse. Kanskje til og med tvert imot? Du blir nemlig et lykkeligere menneske av å bruke penger på opplevelser fremfor ting, skal vi tro forskere. For selv om shopping og materielle goder kan gi et adrenalinrush der og da, varer det ikke lenge før det avtar, og behovet oppstår på nytt.
Store endringer starter i det små
Men de store endringene starter alltid i det små, og det handler ofte om å være villig til å endre hverdagsvaner. For eksempel kan du spare strøm, vann og minske eget CO2-utslipp ved små endringer i klesvask eller oppvask. Nordmenn har nemlig et voldsomt vannforbruk – faktisk nesten det dobbelte av våre naboer danskene, har forskning.no kommet frem til. Dette krever enorme energimengder og naturressurser, men tenkes ikke like mye over i et land som Norge, hvor det ikke akkurat skorter på regn. Her er det altså stort forbedringspotensiale!
Du kan for eksempel begynne med å vaske klærne på lav temperatur, med mindre de er spesielt skitne. Du sparer mye energi på å droppe tørketrommel og lufttørke i stedet. Og ved å fylle opp maskinen så det blir færre klesvasker totalt. Det samme gjelder for oppvaskmaskinen – fyll den helt før den settes på. Om du vasker for hånd, så ikke la springen gå.
Så er det heller ikke uten innvirkning hvilke produkter du bruker. Klar Tøyvask og Klar Oppvaskmiddel, for eksempel, er uten unødvendige kjemikalier, svanemerkede og veganske. Så skånsomme som mulig for planeten, altså. Klar Tøyvask fås også uten parfyme.
Enkle grep du kan gjøre i hverdagen for å redusere forbruket
- Bruke matbokser og gjenbruksemballasje som Bee’s wrap i stedet for matpapir, plast- og aluminiumsfolie
- Bruke tøyservietter
- Kutte sugerør – eventuelt bruke gjenbrukssugerør av metall eller hardplast
- Ta med eget bestikk og egen termokopp når du er ute – det sparer enorme mengder plast
- Reparer, ikke kjøp nytt, når noe blir ødelagt. Om du ikke kan gjøre det selv, så finnes det garantert noen andre: skreddere, skomakere, sykkelverksted, eller kanskje bare en nevenyttig venn?
- Kjøp ting av god kvalitet. De er gjerne dyrere, men laget for å leve lenge. Så i sum ender man ofte opp med å spare både tid og penger gjennom å slippe å kjøpe nytt gang på gang.
- Sist, men ikke minst: Hvor mange ubrukte gaver står det ikke rundt om i de norske hjem? Om du ikke vet hva den som skal feires ønsker seg, så gi heller noe spiselig, drikkelig, blomster eller en opplevelse sammen. Så spares det både på søppel og samvittighet!